Restemat

Etter at vi begynte å sortere matavfall har jeg virkelig blitt bevisst på hvor mye mat jeg kaster. Jeg har aldri vært en stor fan av rester. Ofte lagrer jeg dem med gode intensjoner, for så å finne dem igjen bakerst i kjøleskapet gjengrodd av mugg en stund senere. Jeg kunne like godt kastet restene med en gang, men det føles veldig feil å kaste mat noen fint kunne spist. Hva hvis man kunne putte restemat man vet man ikke kommer til å spise opp i egne bokser, merke lokket med hva som er i, dato laget og gi til en matvogn i nabolaget. I matvognen kan hvem som helst, studenter, hjemløse, fattige og alle andre som ikke har tid eller ork til å lage middag komme og få seg et måltid som man kan få varmet opp om ønskelig.

Det positive her er 1. Maten man ellers ville kastet kommer til nytte. 2. Lav terskel både for å gi fra seg og motta rester. Du trenger ikke være uteligger for å ta i mot maten, man kan gi litt og ta litt og dermed er det ikke stigmatiserende å få mat der for de som virkelig trenger det.

Workshop med Røde Kors frivillige

Jeg nærmer meg slutten av research fasen min, og har hittil laget en oversikt over Røde Kors som organisasjon, et aktørkart som ikke er helt ferdig, og hatt to fine workshops med norskhjelpen frivillige. Neste uke skal jeg mappe med Fayette og Ellen, to ansatte i flyktningfeltet i Oslo Røde Kors, i tillegg til at jeg har masse jeg selv vil mappe ut. De fire siste lørdagene har jeg tilbrakt på norskhjelpen, som har gitt utrolig mye til prosjektet. Jeg føler hodet mitt er fullt av innsikt og kunnskap om hva norskhjelpen er, og gleder meg til å få det hele mappet ut for å se helheten og sammenhengene. 

Her er de i gang med brukerreise-mapping. Ganske så gøy! De superflinke deltagerne mine tok eierskap med en gang og satte seg inn i både deltagernes, frivilliges og gruppelederes opplevelser av norskhjelpen.

Mot slutten laget deltagerne en graf over opplevelsen til gruppeledere, frivillige og deltagere med washi tape.

Resultatet. Etter at de laget grafene, ga jeg dem klistremerker for å markere zoom-punkter, potensiale, ideer og risikoer.

Forskjellige brukere fra den første workshoppen.

De som hjelper mange med lite

Tanker om hjelpearbeid og offentlige etater:

Hvorfor hjelper "alle" mange med lite?

Hvorfor hjelper ingen enkeltmennesker helhetlig?

Hvorfor sender man folk rundt i en evig karusell ingen av tjenestetilbyderne klarer å holde oversikt over?

Hurra!

Jeg vant pris for bærekraftig design på AHO WORKS! (5000 kr!). Det var ikke en pris jeg var nominert for en gang, så jeg var en smule overrasket... (jeg var nominert til pris for innovasjon i design). Jeg vant med høstsemesterprosjektet mitt; boken How to deal with complexity & other beasts. Begrunnelsen for at jeg vant var at metoden jeg har utviklet gjør kompleksitet enkelt, og dette kan være et viktig verktøy når man skal jobbe med bærekraft. Jeg syns det var utrolig gøy at andre ser det store potensialet her som jeg selv har sett. Prisen ble delt ut av Franzefoss. 

Ok. Jeg er ferdig med å skryte nå.

Valg av retning for diplomprosjektet

Jeg tok ganske fort et valg i forhold til de tre alternativene jeg skrev om tidligere i forhold til diplomoppgaven min med Røde Kors. Valget falt på norskhjelpen, som egentlig var ganske uventet for meg. For noen uker siden trodde jeg at jeg ville ende med en ny aktivitet, og syns egentlig at norskhjelpen var en aktivitet som hjalp på et mer overfladisk nivå som kanskje ikke var så effektivt, og en "enkel" oppgave å velge. Jo mer informasjon jeg fikk, og jo mer jeg tenkte over det, jo klarere ble det at dette ikke var tilfelle.

Forrige tirsdag var jeg hos Røde Kors igjen og hadde et møte der jeg fortalte om retningen jeg hadde valgt, og vi snakket om veien videre, hvem jeg burde snakke med osv. Jeg fikk se gjennom en del materiale, som frivilligpermen der alle de frivillige og potensielle frivilliges skjemaer er samlet og loggboka som brukes til kommunikasjon internt i norskhjelpen. Loggboka gikk helt tilbake til starten da det het leksehjelp og det kom tre stykker i uka. Det var utrolig morsomt og interessant å lese gjennom hele på en gang og se utviklingen og lese om de forskjellige brukerne og episodene.

Denne uken har jeg jobbet mye med ikoner og elementer jeg kan bruke til mapping og visualisering. Jeg vil ha dette på plass før jeg begynner å mappe slik at all mappingen får mest mulig likt uttrykk, som gjør etterarbeidet raskt og enkelt. Målet er å lage ting som kan settes rett i rapporten med en gang og dermed spare mye tid på slutten av prosjektet.

Mottoet mitt for øyeblikket er:

Askepott

Da jeg var liten lekte jeg mye med Barbie, og favoritten var å leke en variant av Askepott. I min versjon var Askepott uteligger og hadde bare forskjellige stoffbiter til å klare seg med (restestoff jeg fikk av mamma). Disse måtte stakkars Askepott bruke til å kle seg med og å lage seg et slags  hjem med. Som vi alle vet ender Askepott historien med at Askepott blir "reddet" ved at prinsen forelsker seg i henne og hun får bli prinsesse. I min versjon var det jo også meningen, men det var alltid mye morsommere å finne ut hvordan hun skulle klare seg med det lille hun hadde; lage klær og skaffe seg et tak over hodet og forskjellige nødvendigheter. Etterhvert var jeg så opptatt av dette at det ikke var så farlig med han der prinsen. Askepott skulle klare seg selv! 

Å være selvstendig var noe som var viktig for meg allerede i tidlig alder. Tydeligvis.

Hvorfor irritasjon er viktig

En gang så jeg en dokumentar om et barn som ble født med en sjelden sykdom som gjorde at hun ikke kunne føle smerte. Den umiddelbare reaksjon om å ikke kunne føle smerte er for mange "Åh, så heldig!" (jeg har snakket med en del om det her). Det viser seg at det å ikke føle smerte skaper en hel rekke problemer. Jenta i dokumentaren måtte gå med svømmebriller festet fast på hodet, og en periode sydde legen igjen øynene hennes for at hun ikke skulle pelle dem ut. Hun var for liten til å forstå at man ikke skal stikke fingeren inn i øyet, og uten smerte var det heller ingen grunn for en ettåring for å la være. Det var sikkert veldig spennende. Det endte med at hun ble blind på det ene øyet, og i et forsøk på å redde det som var igjen på det andre øyet, ble det sydd igjen til hun var gammel nok til å forstå at det hun drev med ikke var så lurt. Ved en anledning hadde også hun gått med en brukket arm i over en måned før foreldrene fant det ut, fordi hun ikke viste noen tegn til å være i ubehag. 

I bildet vi er oppvokst med der paradis eller himmelen som det ultimate for et menneske, er det kun positive følelser; glede, latter, trygghet, varme og lys. Hvordan blir noe spennende uten noe å tape? Hvordan vet du at du er glad hvis du ikke har noe å sammenligne det med? Hvis man hele tiden er fornøyd der man er i livet, hvorfor endre noe? Hvorfor bli voksen hvis du er 100% fornøyd med å være barn? De fleste barn er rimelig opptatt av alder, og den skal være høyest mulig; "jeg er 5 og et halvt". Å bli eldre er viktig, å få lov til flere ting er viktig. Hadde de ikke blitt frustrert av at andre skal bestemme hva de kan gjøre, og av å ikke få til ting fordi de er små, hadde de nok ikke vært så opptatt av å bli eldre. For et velfungerende samfunn det hadde blitt...

Poenget er at selv de mest negative og ubehagelige følelsene er mye nyttigere enn man tror. Følelser som sinne, tristhet, sjalusi og irritasjon skulle man kanskje tro at man ville klart seg bedre uten. Når man tenker over det tror jeg faktisk alle følelser har en nyttig funksjon, ikke bare for oss selv som individer, men for menneskehetens overlevelse. Uten kjærlighet, hvorfor skulle man holde sammen, og dermed gi seg selv og barna større sjanse for å overleve? Uten å ha kjent på følelsen av å være trist, og å respektere og prøve å unngå den følelsen, hvorfor ta vare på andre mennesker og hvordan utvikle empati? Uten å bli irritert, hvordan blir man motivert til å forbedre noe, og uten tilfredstillelse av å forbedre det som ikke fungerte, hvorfor gjøre det i det hele tatt? 

Jeg har merket opp gjennom oppveksten at jeg irriterer med mer enn andre mennesker. Det har alltid vært vinklet som en negativ ting fra mennesken rundt meg. Når jeg tenker over det nå, så tror jeg det egentlig er en meget nyttig egenskap. Irritasjonen driver meg til å hele tiden ville forbedre meg selv, og det rundt meg. Irritasjon er engasjerende og motiverende for å gjøre noe. Jeg vet ikke om mange som irriterer seg mer over ting som ikke fungerer enn designere, og jeg tror dette gjør at man blir en bedre designer. Forbrukere irriterer seg, og er derfor hele tiden er på jakt etter noe som fungerer bedre, derfor må designere irritere seg mer for å være foran forbrukeren. 

Irritasjon kommer når man ikke er tilfreds med noe. Om det er unødvendig vanskelig å åpne en pakning, når noe er styggere enn det trenger å være, når noe er meningsløst dyrt eller utilgjengelig godtar vi det ikke, vi gjør noe med det. De som ikke irriterer seg, lever nok lykkeligere liv, mens de som irriterer seg får i det minste oppleve gleden av forbedring.

Ulempen med irritasjon er at det fort blir til perfeksjonisme. Perfeksjonisme er også nyttig som en pådriver for å ende all frustrasjon, men som andre følelser krever den at man klarer å holde en balanse for at følelsen ikke skal ta over livet ditt. Selv hadde jeg et lite oppgjør med den følelsen da jeg gikk på Einar Granum kunstfagskole. Jeg var så sliten av å hele tiden presse meg selv til å være best i alt, og begrepet "flink pike" hadde fått en virkelig negativ klang. Jeg begynnte å høre mer på meg selv, og hva jeg faktisk hadde lyst til å være flink til, og bry meg litt mindre med de tingene som ikke var fullt så nyttige for meg. Det var ikke så lett å lære seg å gi litt faen, men det har vært utrolig nyttig. I starten var det en periode der jeg nok slappet vel mye av som en motpol til hvordan jeg hadde vært før, men etterhvert lærte jeg å ha en løpende diskusjon med meg selv om hvor mye jeg skulle legge i enhver ting, vurdere hva det kostet meg i mot hva det ville gi meg og tilpasse innsatsen. 

Jeg kan fortsette en stund til med hver eneste følelse, som hvorfor stress er nyttig, hvorfor utrygghet er viktig, hvorfor sinne er positivt og ikke minst sjalusi... Den siste er nok litt vrien, men det får bli en annen gang, jeg tenkte jeg skulle dra å trene (fordi jeg er sjalu på victorias secret modellenes kropper, og er irritert over min manglende viljestyrke som gjør at jeg må starte å trene igjen og igjen...)

Endelig fredag

Da var det endelig fredag, men ikke fri av den grunn for min del. Jeg leverte diplomprogrammet mitt i går, og trodde jeg var klar til å gå i gang med oppgaven. I dag var jeg på møte med mine to kontaktpersoner i Røde Kors, og fant ut at det var noen ting jeg fremdeles må finne ut. På planen min hadde jeg satt opp at en av de første tingene jeg vil gjøre er å skaffe frivillige, slik at de kan være med fra starten. Men, jeg skjønte i møtet i dag at jeg ikke kan finne de "riktige" frivillige før jeg vet litt mer konkret hvilken retning jeg vil gå i. 

Vi kom frem til tre alternative retninger for designprosjektet:

1. Norskhjelpen. Her er det mye å ta tak i, både opplæring av frivillige, utvidelse av tjenesten, materiale til å bruke i norskopplæringen, og muligen samarbeide med Norges Røde Kors og være med å utforme en samling om norskhjelpen. Det som skjer i norkshjelpen i Oslo lager føringer for norskhjelpen i resten av landet. Derfor ville det jeg eventuelt gjør her ha stor innvirkning.

2. Ny aktivitet. Enten helt ny der man finner et behov og en brukergruppe man ikke har et tilbud for i dag, eller jobber videre med en aktivitet som har blitt lagt på is av forskjellige grunner

3. Frivilliges opplevelse. Hvordan er prosessen av å bli frivillig, hvordan er det  å være frivillig, hvorfor slutter de, hvorfor startet de, forventninger, og kommunikasjon mellom Røde Kors og frivillige.

Jeg kan eventuelt rekruttere to grupper frivillige. En prosjektgruppe til research og utvikling av aktiviteten, pluss å finne ut hvem de "riktige" frivillige til aktiviteten er. En gruppe som da blir rekruttert til aktiviteten. 

Jeg skal møte dem igjen på tirsdag, så før det må jeg tenke en del og finne ut hva jeg vil. 

Godt nyttår!

Jeg tok meg en vel fortjent juleferie fra bloggen, og det meste egentlig. Før jul var det julefest på AHO. Det var gøy som alltid! Var fornuftig i år og kom meg hjem kl 05, og ikke 07 som i fjor... De nachspielene på pubben er litt for gøy altså. Kommer til å savne det for dette var jo min siste AHO julefest!

I ferien var jeg i Vallensbæk utenfor København der moren mins familie kommer fra. Deilig mat og hygge!Nyttårshelgen tilbrakte jeg, kjæresten og en gjeng venner på Blefjell. Det var liv i den gjengen altså ;)

4. januar var moroa over. Tilbake på skolebenken og diplomoppgaven satte i gang. Jeg som skulle levere 1.utkast til veileder før jul, kom jo såklart aldri så langt at jeg laget 1. utkastet, så det sitter jeg fremdeles med. Jeg kjeder meg sånn mens jeg holder på, at jeg hele tiden sniker meg inn på Pinterest for å finne inspirasjon til den grafiske profilen til oppgaven. Så egentlig har jeg nå, etter en ukes jobbing, 60% av en grafisk profil og 70% av et diplomprogram... Jaja. For dere som lurer er diplom det samme som masteroppgave, og diplomprogram er oppgavebeskrivelsen til diplomoppgaven, et program for hva man skal gjøre og også det man blir målt opp mot av sensorene. Altså vurderer de om man har gjort det man sa man skulle, og man blir vurdert etter kriterier man selv velger. Fun stuff.

Ellers har jeg fått med meg at det ble 2013. Det følger jo da med noen tanker og planer for det nye året. Noen kaller det nyttårsforsetter, men de brytes som kjent, så jeg kaller det ikke det. Jeg har da begynt å trene igjen (I know, veldig originalt). Jeg er ganske støl. Trening til side så tror jeg 2013 kan bli det mest spennende året hittil i mitt liv, i hvertfall karrieremessig. Får jeg en jobb? Får jeg en jobb jeg faktisk liker? Får jeg en arbeidsgiver som gir meg (masse) penger?

I dag var jeg hos TPG og spiste lunsj og snakket om hvordan versjonen av boka (How to deal with complexity and other beasts) de skal trykke til intern bruk skal bli. Det som er deilig for meg er at hun som skal jobbe med det kunne ta seg av alt av endringer i InDesign. Litt greit at det ikke blir så mye jobb på meg, er en smule opptatt for tiden... Ellers var det spesielt hyggelig å være der i dag. Jeg presenterte prosjektet og boka for en del av dem før jul, og de kom med mye hyggelig tilbakemelding både da og i dag. En av konsulentene jeg presenterte for ble inspirert så hun bestemte seg for å holde GIGA-mapping workshop med Kunsthøgskolen ledelsen. de hadde også hengt opp kartet jeg laget til dem :)

Jeg ble foresten spurt om å holde presentasjonen av TPG projektet og boka for Norsk Designråd neste måned. Ja, var såklart svaret på det. Det blir skummelt/spennende.

Sa jeg at jeg ble nominert til pris for TPG prosjektet på AHO WORKS? Pris for Innovasjon i design! Den blir delt ut av Norsk Designråd faktisk, men ikke før i slutten av januar tror jeg, så jeg må vente litt til før jeg finner ut hvem som vinner.

AHO Works

Kom å hils på denne mannen, og sjekk ut boka mi How to deal with complexity and other beasts!

I går satte jeg opp utstilling av semesterprosjektet mitt. Utstillingen er åpen hver dag fra 9-16 frem til fredag. Torsdag er det åpning og fest fra 17-19! Alle fra 3. året og oppover stiller ut, både designere og arkitekter.