Dette burde være ulovlig.

En slide. Hundre sider manus. Lest opp.

Mapping med TPG

Prosjektet med TPG går litt etter litt fremover. Jeg er nå i mapping/research fasen for å få oversikt. Jeg bruker en del tid på å tenke igjennom hva jeg vil finne ut og hvordan jeg skal gjøre dette gjennom struktur på kartet. Som på onsdag da jeg hadde med et kart lagt til rette for å snakke om og dokumentere service personality, tone of voice, behaviour og touchpoints.

Diplomidé

Jeg har tidligere skrevet at jeg har valgt frivillig arbeid som tema på min diplomoppgave. Da jeg snakket med Marit på skolen om ideen nevnte hun filmen De andre som er en norsk dokumentarfilm fra 2012 av Margreth Olin. Filmen handler om enslige mindreårige asylsøkere som får begrenset opphold. Den har premiere i oktober 2012.

Antagelig fordi jeg for tiden jobber med å utvikle mapping som planegging- og kommunikasjonsverktøy, kom jeg da med ideen om å bruke mapping med disse mindreårige asylsøkerne for å se på muligheter og planlegge for hva som skjer den dagen de blir 18 og sendt hjem. Kanskje man kan sette sammen teams med frivillige med forskjellig bakgrunn og kunnskap. For eksempel språkkunnskaper, politikk, juss, psykologi, lokalkunnskap i aktuelle land, karriereplanlegging, helse osv.

Disse teamene kan da bli satt sammen til hver enkelt person og følger personen gjennom perioden frem til de blir 18. Det blir enkelt for de frivillige å innvolvere og engasjere seg, siden de jobber målrettet over tid i en gruppe med et spesifikt mål. Det kan forhåpentligvis gi håp til asylsøkeren om at det finnes muligheter, og at livet ikke er over idet de sendes ut av landet. 

GIGA-mapping er perfekt for å se på komplekse problemer med mange mulige utfall og eventuelle løsninger på disse. Visualisering er en fin måte å få alle til å snakke samme språk, spesielt når nettop språk kan være et problem. Mapping er også en fin måte å avdekke behov og følelser og sette dette i sammenheng.

Dette konseptet kan enkelt utvides og brukes i en rekke ulike sammenhenger; for de som trenger hjelp med integrering, ensomhet, straffedømte i fengsel, offere for trafficking, offere for vold og tvang, og sikkert mye annet også. Tror hvertfall jeg.

Kollektivt ansvar

Hvorfor er det sånn at jo flere det er som deler ansvaret for noe, jo dårligere blir det fulgt opp?

Jeg skjønner at det gjør det lett å fraskrive seg ansvar, og ha en  "noen andre gjør det" holdning, men hvorfor må det være sånn? Hva kan man gjøre med det? Det burde jo egentlig være et stort pluss å ha mange ressurser som tar tak i samme sak(?)

Høstens prosjekt: The Performance Group

Til høstens prosjekt har jeg valgt å samarbeide med The Performance Group (TPG), som er en gruppe  konsulenter som jobber (som regel) med å endre praksis gjennom ledergrupper. De bruker mange spennende metoder, deriblandt GIGA-mapping som et samtaleverktøy. Sånn som det er nå, er det egentlig kun én av de ansatte, min kontaktperson Andreas Wettre, som bruker GIGA-mapping. Hvordan kan alle de ansatte bli kjent med og bli trygge på verktøyet, og se verdien av å bruke det i sitt arbeid? Så er det også å jobbe med hvordan man kan utvikle verktøyet videre. Fins det flere måter å mappe på som kan være nyttige verktøy?

Jeg hadde møte med Andreas i dag der vi kom frem til den nåværende vinklingen, og han hjalp meg mappe ut TPG ganske kjapt som en start på et GIGA-map for prosjektet. Skal prøve å legge opp bilde i morgen.

Nå må jeg skrive ferdig de 10 referansene Birger (lærer'n) vil ha til i morgen relatert til diplomoppgaven. Det er egentlig litt kjedelig. Gøy å samle, deilig å lære hvor supert Mendeley fungerer (anbefales som referanseverktøy btw), mindre gøy å beskrive referansene og hvorfor de er relevante...

Hvorfor inkludere designeren fra dag en?

Hvis Hellstrøm skulle hjelpe deg med å lage mat, ville du først latt han komme på slutten og for å krydre maten?

God søndag!

Mandag

Mandag er sjeldent den mest oppløftende dagen i uka, så da er det hyggelig å ha møte på Tea Lounge med Røde Kors jentene å se frem  til. Nå har jo desverre det vi har drevet meddet siste halve året i vår lille arbeidsgruppe vist seg å være, jeg vil ikke si bortkastet, men ja, alle planene vi la og det vi jobbet for gikk jo rett vest da UDI stengte først det ene og så det andre asylmottaket i Oslo. Det vi drev med var da å planlegge aktiviteter for disse asylsøkerne på mottakene, så det ble jo ikke så mye av det naturligvis. Nå skal vi skrive rapport om hva vi har gjort og hva vi fant ut, som var mye interessant. Denne rapporten vil jo mest sannsynlig bli nyttig for meg i diplomoppgaven min også (og kanskje viktig for å overtale Røde Kors om samarbeidsprosjekt?).

Det jeg var mest spent på i dag var hva de andre synes om diplomoppgaveideen min. Det virket som jeg har oppslutning og at flere av jentene  er villig til å stille opp i større eller mindre grad til co-creation, samtaler, idégenerering, workshops og aktiviteter. Vi snakket om hvordan det er lurt for meg å gå frem for å få med Røde Kors på et samarbeid (med det mener jeg vår kontaktperson, den ansvarlige for frivillige aktiviteter i Oslo Røde Kors). De mente hun fort sier nei på e.post, så jeg må nok forberede meg godt og få til et møte der jeg presenterer et slikt samarbeid "face-to-face". Mye av utfordringen ligger antagelig i å klare å forklare hva en designer kan gjøre, og hvordan jeg jobber. Kanskje det er lurt å vise dette gjennom å mappe ut og visualisere forskjellige aspekter (og forbedringspotensiale) i Røde Kors og vise dette i møtet. Litt "wow" skader aldri...

Breaking news!

Eller, hvertfall for meg.

Jeg vet hva jeg skal gjøre på diplomen! Og det er ikke en av de 8 forslagene på lista mi engang... Selv om ideen burde vært der, for jeg har tenkt på den i nesten ett år. Klar?

Frivillig arbeid. Hvordan skape et helhetlig tilbud der man rekrutterer de riktige frivillige, gir dem meningsfulle arbeidsoppgaver, viser verdien de utgjør for organisasjonen og de man prøver å hjelpe, og gir de frivillige noe de kan ta med seg videre i livet.

Det er naturlig for meg da å jobbe videre med Oslo Røde Kors, som jeg har jobbet som frivillig på asylmottak. Senere jobbet jeg og en gruppe andre med hvordan vi skulle utforme et bedre tilpasset tilbud for asylsøkerne helt til UDI stengte begge asylmottakene i Oslo, og prosjektet ble lagt på is.

Jeg tenker at dette blir spennende fordi jeg kommer inn som designer og tar fatt på en oppgave en designer ikke har prøvd seg på før. Jeg syns det er interessant å utforske grensene for hva design kan være, og hvor designeren hører hjemme. Sånn jeg ser det er dette en oppgave der jeg får brukt organisasjonsdesign, tjenestedesign og ikke minst systemorientert design. En annen ting jeg vil prøve å få til er co-creation som en del av prosjektet.

I dag pitchet ideen for lærer'n jeg tenker blir min hovedveileder på diplomen, og han likte ideen veldig godt (det virket hvertfall sånn). Jeg venter litt med å kontakte "sjefen" for de frivillige i Røde Kors, men jeg er ganske sikker på at hun er med på dette. Mulig hun trenger litt overtalelse, så derfor vil jeg være godt forberedt før jeg pitcher det for henne. Nå først prøver jeg å få med jentene jeg har jobbet sammen med på å utforme tilbudet på asyl på prosjektet videre. Det hadde vært veldig nyttig for meg å ha de med, om enn hvor liten tid de kan bidra er det en ressurs. Ikke minst for å få til co-creation.

Merker at jeg er utrolig ivrig på å starte! Det er vel egentlig sånn jeg vet at dette er den rette oppgaven. The One. Utrolig deilig!

Sykkel + livredning = <3

Det er sikkert flere enn meg som syns de nye sykkelambulansene i Oslo sentrum er en kjempeidé. Responstid på 2,4 min mot 12 min for ambulanser, og de er i farta hele tiden i motsetning til ambulansene der personalet må gå ned i garasjen når alarmen går.

Livreddende og miljøvennlig. Må bare like det.

Les artikkelen om sykkelambulansene på osloby.no

Jeg, som de fleste andre fra min årgang er/var stor fan av Pacific Blue. Så jeg ble over gjennomsnittet oppspilt da jeg så sykkelpoliti som hadde tatt en langer utenfor SATS på Schous plass mens jeg var på vei til skolen her om dagen (ikke minst fordi noen endelig tok en av de skumle dopselgerne som alltid henger der). Men jeg må si at ambulansesykler er en minst like god idé. Også hadde det blitt en utrolig kul TV-serie!

Diplomtanker

Siden dag en første året på AHO har jeg tenkt på hva jeg skal gjøre på diplomoppgaven. Jeg skulle ønske jeg hadde gjort virkelighet av å skrive ned alle ideene litt før. Først de siste månedene har jeg virkelig begynt å prøve å klekke ut IDEEN.

Lenge har jeg tenkt mye på hvor jeg vil jobbe, og med hva når jeg er ferdig utdannet. Jeg har kommet en del nærmere. Nå vet jeg at jeg ikke vil jobbe med produktdesign. Jeg vil helst ikke jobbe for innen offentlig sektor. Jeg vil jobbe i et felt der det faktisk er jobber å få og penger å tjene (selv om det hadde vært veldig spennende å jobbe frivillig i Afrika, er det økonomisk rimelig uaktuelt som nyutdannet med studie- og boliglån).

Nå som jeg må bestemme meg for hva jeg vil gjøre, kommer det nye ideer hele tiden. Problemet er at jeg aldri lander på en av dem, jeg kommer heller med nye ideer hele tiden. Jeg anntar at det betyr at jeg ikke har funnet IDEEN enda.

Jeg tenkte jeg kunne lage en liste over de jeg har hittil:

1: Grønne tak/hager på taket på bygårder

2: Selvtillitt for jobbløse

3: Stressmestring

4: Romfolk problemet

5: Kollektivt ansvar. Hvordan få folk til å ta ansvar for det som er felles i samfunnet

6: Hva har vi for mye av i verden og hva kan vi bruke det til

7: Psykologiske lidelser og institusjoner

8: Redusere matavfall

Etter en halvveis spøk i forrige blogginnlegg fikk jeg faktisk veldig lyst til å jobbe med en oppgave som er "ha ha" morsom. Men det er nok ingen av disse som blir skrekkelig "morsomme" å jobbe med tror jeg...