Innspurthelvete

Innspurt på prosjekter er som en serie med bobler som sprekker. Drømmer om hvor fantastisk det skulle bli, og alt man skulle rekke å få til for å selge det inn på best mulig vis som en etter en må slaktes. Tiden strekker ikke til. Ting tar ti ganger så lang tid som planlagt. Planen er ikke fysisk mulig å gjennomføre. Det blir for dyrt å produsere osv. Drømmen man en gang hadde må ned på jorda, og prosessen er hjerteskjærende. Babyen blir ikke så perfekt som man hadde sett for seg, og du har fryktelig kort tid på å akseptere det og komme deg videre. 

Jeg tror det er derfor jeg sliter litt med troen på det jeg gjør mot slutten av prosjekter. Jeg blir usikker. Det ble jo ikke så bra som jeg ville. Kompromiss etter kompromiss. Babyen kan jo ikke være mer enn middelmådig etter alle kuttene jeg måtte ta den gjennom. Eller? Jeg rekker ikke alltid å refkletere nok før jeg skal presentere over hvor bra prosjektet egentlig er, og har ingen god peiling på hvordan prosjektet vil bli mottat. Usikkerheten råder. Så når dommen kommer, og de syns prosjektet er topp, først da minnes jeg på tanker og følelser jeg hadde for ukesvis siden da jeg også tenkte det samme. Jeg hadde troen en gang, men først når noen andre påpeker det klarer jeg å tro på det igjen. Det er nok en av grunnene til at det er ensomt å jobbe alene. I grupper bygger man hverandre opp, og minner hverandre på hva som er bra ved det man gjør. I gode grupper hvertfall.

Boka er ferdig!

Jeg ble til slutt mer eller mindre ferdig med boka om mapping workshops jeg har holdt på med dette semesteret. Den ble hetende How to deal with complexity and other beasts. Det jeg mener er at det helt sikkert er ting som skal endres i boka, men jeg måtte sette streken et sted for å bli ferdig.

Prosjektet var i samarbeid med The Performance group, som er et konsulent selskap som jobber med ledergrupper. Andreas i TPG (the performance group) har lært GIGA-mapping for workshops av Birger (min professor) og bruker det med kunder. Han ser at det er et nyttig verktøy for å jobbe med kompleksitet, og som kommunikasjonsverktøy i grupper. Dette verktøyet ville jeg og Andreas gjerne at de andre i TPG også skulle ta i bruk, og jeg gikk i gang med å undersøke hvordan jeg kunne bidra med dette. Planen ble å utvikle en manual, en slags "mapping workshops for dummies", som etterhvert ble en bok.

Jeg presenterte resultatet på fredag for to sensorer fra norsk designråd, fire lærere fra aho og Andreas fra TPG, i tillegg til resten av kurset da såklart. Den ene sensoren lurte på om han kunne kjøpe boka, og den andre ville kontakte kjente i et forlag, så jeg tror jeg trygt kan si at det gikk ganske bra... Får håpe de liker den like godt når de har lest den da!

Her er noen illustrasjoner fra boka:

How to plan a maping workshop

Avoid frustration

When to have a mapping workshopSeek complexityEtter presentasjonen ble det en del snakk om å få boka gitt ut, som jeg jo virkelig håper vil skje på den ene eller andre måten. På den andre siden er det litt deilig å være ferdig med den akkurat nå.

En god latter forbedrer en designers innspurt

Aner ikke hva de ler av, men jeg holdt på å le meg i hjel...

En annen idé til tittel

How To Become a Mapping Queen (or King)

- a Newbies Guide to Mapping Workshops.

Jeg vurderer også sterkt å ha sluttpresentasjonen min i form av et game show, med en bok som premie. Tipper folk hadde fulgt med da...

How to deal with complexity and other beasts

How to Deal with Complexity and other Beasts -a Newbies Guide to Mapping Workshops.

Hva syns dere forslaget på tittel på mapping workshop boken jeg lager? Boken er for TPG ansatte som vil lære å ha mapping workshops, da spesielt GIGA-mapping workshops. Poenget er å inspirere og bygge selvtillit på et verktøy som nok er litt uvant for dem. Spesielt det å visualisere er det mange som vegrer seg for. Boken blir på hvertfall 100 sider, med mye tegning og enkelt skrevet korte tekster. Jeg bygger opp boken etter 1.When to have a mapping workshop 2. How to plan 3. The workshop 4. The between and the after 5. Examples and Extra material. Jeg skriver da altså på engelsk. Det føltes av en eller annen grunn naturlig. Sikkert fordi jeg ar lært det meste av det jeg skriver om på engelsk.

Jeg prøver å holde en litt morsom uformell tone, spesielt siden her kommer jeg som designstudent og skal fortelle konsulenter som definitivt har mer fasiliteringserfaring enn meg om nettop fasilitering og workshops. 

Her er en av tegningene. Den handler om hvordan man angriper kompleksitet. Teksten til bildet er:

Just start somewhere.

Anywhere.

Jeg er ganske sliten og lei akkurat nå. Det blir mange sene kvelder (netter), og da ender det med å sove til typ 12 og så har jeg snudd døgnet opp ned. I dag skulle jeg opp kl 7 for å være med på workshop for å se Andreas i TPg in action med GIGA-mapping med en ledergruppe. Jeg lå våken til kl 6 og ventet på å sovne. Jeg er ganske surrete i hodet i dag for å si det sånn. Tror ikke jeg klarte å si en eneste vettug ting på workshoppen. Og smalltalk når du ikke klarer å ha en eneste tanke i hodet er ca umulig. TOMT i pappen. 

Jeg er så lei av innspurt. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en 9-17 jobb som man ikke kunne ta med seg hjem så jeg fikk ordentlig fri når jeg ikke var på jobb. Som student har du jo aldri fri. Det er alltid noe mer du kunne gjort, og det er deg selv som lider hvis du ikke gjør det. Men så tenker jeg på hvor kjedelig jeg egentlig syns det er å jobbe i butikk etter en stund, og så syns jeg egentlig jeg er veldig heldig som får jobbe med så spennende og viktige ting i fremtiden.

Det var en av lederne på workshoppen som spurte om jeg hadde fått jobb enda til når jeg er ferdig. Burde jeg hatt det allerede? tenkte jeg. Og jeg som tenkte det holdt å søke i januar... Så spør han om hva jeg vil jobbe med. Og det vet jeg jo ikke. Panikken stiger litt og litt. Jeg må jo få en jobb. Men hvordan skal jeg få det når jeg ikke vet hva jeg vil. Men hvordan vet jeg hva jeg vil, hvis jeg ikke vet om en slik jobb eksisterer. Han sa at det er noe jeg kan finne ut av å gå gjennom jobbsøkingsprosessen. Jeg tror han har rett, men jeg er redd for å ødelegge sjangser for meg selv hvis jeg ikke er klar nok på hva jeg vil. Kan ikke noen bare komme å tilby meg en jobb fordi jeg er topp? Det hadde vært fint :)

Communication Nation

I dag fant jeg bloggen CommunicationNation av Dave Gray som traff meg midt i interesseblinken. Jeg lærte hvertfall noe nytt av denne videoen som forklarer hva et connected company er, og hva holarchy er. Jeg liker å se ting visualisert på en enkel måte også. Det gjør det lettere å se hvordan man kan jobbe med organisasjonsdesign, og hvordan det henger sammen med tjenestedesign.

Forskjellige synsvinkler

I dag dukket det opp en illustrasjon som var ganske lik denne på facebook newsfeeden min. Den var så stygg atte hjælp, men budskapet var fint, så jeg lagde en ny! Jeg måtte jo bringe mine gamle eskimovenner tilbake til live også da. Har savnet dem.

Her har vi da et godt eksempel på hvor forskjellig en sak kan se ut fra forskjellige synsvinkler. Tanken med å lage denne illustrasjonen er å kunne bruke den i workshops i fremtiden, og å lage flere slike illustrasjoner til forskjellige situasjoner.

Mutters alene på AHO

Godt man har øl når man sitter alene og mapper...

Søppelworkshop

Vi planla workshop om forsøpling med Lorraine Gamman som var på besøk fra Design Against Crime Research Centre ved St. Martins Royal College of Art i London i service design kurset i dag. Da alle ble veldig gira på diskusjonen om hva det ekleste søppelet var, sier Lorraine:

"There's nothing like the dark side to get people excited"

Lorraine Gamman

Vi bestemte oss for at "det ekleste søppelet" skulle bli ice breaker på workshoppen. Det er altså en workshop på Norsk Form i forbindelse med Oslo Innovation week det er snakk om. I samarbeid med Groruddalsatsingen skal vi fasilitere en workshop om forsøpling med forskjellige stakeholdere.

Her er en video fra stuntet vi laget tidligere i høst da vi jobbet en uke med Groruddalensatsingen og nettop forsøplingsproblemet:

Komplekse problemer

Når det sjeldent fungerer å løse avanserte matteproblemer uten pen og papir (evt pc for de ekstra moderne), kan man vel ikke forvente at det går bra å løse komplekse problemer bare med prat?

Visualize!