How to deal with complexity and other beasts

How to Deal with Complexity and other Beasts -a Newbies Guide to Mapping Workshops.

Hva syns dere forslaget på tittel på mapping workshop boken jeg lager? Boken er for TPG ansatte som vil lære å ha mapping workshops, da spesielt GIGA-mapping workshops. Poenget er å inspirere og bygge selvtillit på et verktøy som nok er litt uvant for dem. Spesielt det å visualisere er det mange som vegrer seg for. Boken blir på hvertfall 100 sider, med mye tegning og enkelt skrevet korte tekster. Jeg bygger opp boken etter 1.When to have a mapping workshop 2. How to plan 3. The workshop 4. The between and the after 5. Examples and Extra material. Jeg skriver da altså på engelsk. Det føltes av en eller annen grunn naturlig. Sikkert fordi jeg ar lært det meste av det jeg skriver om på engelsk.

Jeg prøver å holde en litt morsom uformell tone, spesielt siden her kommer jeg som designstudent og skal fortelle konsulenter som definitivt har mer fasiliteringserfaring enn meg om nettop fasilitering og workshops. 

Her er en av tegningene. Den handler om hvordan man angriper kompleksitet. Teksten til bildet er:

Just start somewhere.

Anywhere.

Jeg er ganske sliten og lei akkurat nå. Det blir mange sene kvelder (netter), og da ender det med å sove til typ 12 og så har jeg snudd døgnet opp ned. I dag skulle jeg opp kl 7 for å være med på workshop for å se Andreas i TPg in action med GIGA-mapping med en ledergruppe. Jeg lå våken til kl 6 og ventet på å sovne. Jeg er ganske surrete i hodet i dag for å si det sånn. Tror ikke jeg klarte å si en eneste vettug ting på workshoppen. Og smalltalk når du ikke klarer å ha en eneste tanke i hodet er ca umulig. TOMT i pappen. 

Jeg er så lei av innspurt. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en 9-17 jobb som man ikke kunne ta med seg hjem så jeg fikk ordentlig fri når jeg ikke var på jobb. Som student har du jo aldri fri. Det er alltid noe mer du kunne gjort, og det er deg selv som lider hvis du ikke gjør det. Men så tenker jeg på hvor kjedelig jeg egentlig syns det er å jobbe i butikk etter en stund, og så syns jeg egentlig jeg er veldig heldig som får jobbe med så spennende og viktige ting i fremtiden.

Det var en av lederne på workshoppen som spurte om jeg hadde fått jobb enda til når jeg er ferdig. Burde jeg hatt det allerede? tenkte jeg. Og jeg som tenkte det holdt å søke i januar... Så spør han om hva jeg vil jobbe med. Og det vet jeg jo ikke. Panikken stiger litt og litt. Jeg må jo få en jobb. Men hvordan skal jeg få det når jeg ikke vet hva jeg vil. Men hvordan vet jeg hva jeg vil, hvis jeg ikke vet om en slik jobb eksisterer. Han sa at det er noe jeg kan finne ut av å gå gjennom jobbsøkingsprosessen. Jeg tror han har rett, men jeg er redd for å ødelegge sjangser for meg selv hvis jeg ikke er klar nok på hva jeg vil. Kan ikke noen bare komme å tilby meg en jobb fordi jeg er topp? Det hadde vært fint :)