Å PRISSETTE DESIGNTJENESTER SOM STUDENT

Jeg ble ringt opp i går om et mulig designprosjekt, og begynte å tenke på situasjonen jeg stod ovenfor. Jeg skulle sette en pris på mine tjenester selv for første gang. I høst tok Design Management kurs som valgfag og skrev jeg og en annen en oppgave som handlet mye om dette temaet. Vi snakket med forskjellige folk og lærte om timepriser, prismodeller, salgsmøter og taktikk. Jeg var nå utrolig glad for den kunnskapen, siden jeg da hvertfall hadde en liten idé om hva jeg drev med.

Som designstudent hender det som jeg gjorde nå at man får tilbud om designoppdrag. Det er jo helt supert for en student. Erfaring og ekstra penger på et stramt studentbudsjett!
Det er nok erfaringsdelen, og det at man får designe noe som faktisk skal produseres og brukes som tiltrekker mest, og derfor er det fort gjort å ta for lett på pengedelen. Det er jo det samme man gjør gratis på skolen, bare med mer prestisje siden det er på “ekte”, så at man i tillegg skal tjene på det er ikke hovedfokus. Det er bare en bonus hvis arbeidsgiver vil betale for det. Designstudenter er så ivrige på å få gjennomført sine egne prosjekter at de nærmest er villige til å betale for å få dem gjennomført. Jeg burde vel heller si vi.

Det er her studentene fort skyter seg selv, og resten av bransjen i foten.
For hvem vil vel betale 1200 kr timen for en designer, hvis du kan få en student til å gjøre tilnærmet samme jobben for en slikk og ingenting? Hva skal du med erfaringen du fikk uten å ta betalt, hvis du ikke får jobb etter studiene, for jobbene går til billige studenter? Og hvordan  rettferdiggjøre ovenfor arbeidsgiver (og deg selv) at du skal ha 1000 kr timen når du er ferdig utdannet designer når du tok 100,- for to år siden som student?

Så har du internships. Mange tar et semester eller et år fri fra studiene for å jobbe som praktikant i et designbyrå eller lignende. Jeg kjenner flere som har hatt/har/søker internship. Motivasjonen vil jeg si er erfaring, og en dermed en fordel i jobbmarkedet som ferdig utdannet. Drivkraften er frykten for å ikke få jobb. Hva man får betalt tar man som det kommer, om man får betalt i  det hele tatt. De fleste er opptatt av å tjene nok til å overleve siden lånekassen ikke dekker internships i Norge, og er fornøyd med rundt 10.000 i måneden for en fulltid stilling. Men jeg er sikker på at hadde de klart seg på 0 kr, så hadde de også godtatt å jobbe for 0kr.
Greit. Som praktikant går det mye tid til opplæring fra de andre ansatte. Eller, det burde hvertfall det, skal man få mest mulig ut av internshipet. Uansett. 10.000 kr i måneden er 62,50 i timen hvis du jobber 160 timer i en måned. Noen tar internship når de er ferdige med studiene fordi de ikke får jobb. Så da kan de i prinsippet gå fra 62,50 timen til over det tidoble av det den dagen de er ferdige som intern. Det henger jo ikke på greip. Eller?

Så hvor mye burde man ta? Hvis man tar med i betraktningen at man ikke har utgiftene med kontor, skatter og avgifter, markedsføring, regnskapsføring osv. og at man kan mindre og jobber saktere, er det logisk å tenke at det ikke burde koste mer enn 50% av hva en ferdigutdannet designer tar. For en industridesigner er det vanlig å ta mellom 800-1250 kr i timen så vidt jeg vet. Da blir 50% minst 400 kr. Det for en student føles veldig mye, og fort føle et stort press for å prestere.

Noen av lærerne på skolen er flinke til å ivareta og minne elevene på disse tingene. Det kunne vært mer av det, for det er tydeligvis ikke trykket inn i hodene på folk enda. Hadde jeg ikke skrevet den oppgaven, hadde jeg stått på ganske bar bakke nå før møtet mitt om det potensielle prosjektet.

En annen ting som står til min fordel er at jeg er involvert i et prosjekt gjennom skolen med et konsulentfirma. Da jeg ble spurt hva jeg skulle ha for jobben ante jeg ikke hva jeg skulle ta meg betalt. Professoren foreslo 300,- og det var greit for bedriften, så da ble det det. Jeg var helt i hundre. Det er over dobbelt av hva jeg tjener i blomsterbutikken, også for noe jeg selv får noe ut av! Fantastisk! Det er jo likevel kun en tredjedel av hva jeg vil ta i en ikke alt for fjern fremtid, men jeg ville ikke følt meg komfortabel med høyere pris. Jeg er vant til å jobbe under tidspress, men hvor mange timer jeg bruker på forskjellige oppgaver aner jeg ikke, og mye tid går bort til surr og lite effektiv jobbing. Så det blir nok ikke timeskriving med gaffel som de sier.

Jeg tror jeg har blitt enig med meg selv om at går man 4. året eller senere som industridesignstudent skal man ikke ta under 200 kr timen. Helst ikke under 250. Jeg syns 300 er rettferdig. Men jeg vet også at iveren er så stor, og som designstudent får man så mye ut av slike prosjekter at det hadde vært utrolig vanskelig å si nei hvis disse kravene ikke ble møtt.


Så. Jeg var på møtet. Lyttet masse. Kom med noen forslag til prosjektet. Fortalte om det andre prosjektet med konsulentfirmaet og at professoren mente jeg burde ta 300 i timen for det og konsulentfirmaet syns det var greit. Det fungerte som jeg ville og vi avtalte en timepris på 300 kr i det nye prosjektet. De visste godt hvor dyr en “ferdig” designer er, som jeg også minnet dem på. Jeg lurer nesten på om jeg kunne tatt mer. Det ble iallefall bestemt at jeg skulle få en ramme på 200 timer! I tillegg til ansattrabatt! Fin dag kan du si... :D Det ble biff til middag. Og øl.